Hjertet blir lagt igjen i Cape Town

      Nå skal du få bli med på jobben til Oda en tur. Her er det bebiser å kose med og voksne å kjefte på. Hun gjør begge deler store deler av dagen.                      

 Du hadde kanskje kosedyr når du var liten og uskyldig? Jeg hadde senga full. Når jeg ikke fikk sove lå jeg å prata med de, noen ganger måtte jeg fortelle de en hemmlighet, noen ganger trøsta de meg og andre ganger bare holdt jeg rundt de. 

Jeg var ikke så uskyldig, men jeg hadde masse kosedyr.  

Ja, det er en hengelås på skapet. 

Nå har vi kommet til lekerommet. Her sitter de ansatte og ser på Sør Afrikansk såpeserie. Den ene kassa med leker blir hentet når de "talentløse" frivillige kommer på jobb. 

Her skal du ligge og "sove"18 timer av døgnet. Hakke mista dyna på gulvet altså. Ikke noe dyne, pute, koseklut og bamse her.

Hver dag, HVER dag leker jeg gjemsel med de voksne. Du gjemmer de få gamle bamsene vi har, Som ikke er låst inn i ett skap uten nøkkel?
  -OKEI, Challange accepted!

Når alle har fått likt så ser det ca sånn ut. Noen ganger med en bok og en bil. Kjempe gøy.

Bleie in the making. Til mødrene som tror de har sett bleie utslett før, ta en tur til hit.











Nå skal vi møte kidsa. Åh de fine kidsa mine. Her har vi ti store bebiser og to små bebiser. En liten bebis har fått et ny mamma og pappa! Jeiiii. En stor bebis har fått komme hjem igjen, til bestemor mens mamma beviser at hun har det bra igjen. Og en liten bebis har blitt til en stor bebis. LITT tidlig etter min smak. Men når klokka slår seks måneder så er du stor og må over til de andre.

Hvis du ikke blir adoptert bort før du er fem år, eller sendt hjem igjen til familien, blir du sluppet ut i det store barnehjemssystemet. Da må du dra herfra og begynne den store reisen i statistikken. 

"And they screamThe worst things in life come free to uscos we´re just under the upperhand"

                         "Skinny LOVE". 

Hun er den minste bebisen jeg har sett. Før bodde hun under en bru med mammaen sin. Hun er halvannet år og bruker str 3mnd. Hun er helt ny, hun kom fire uker etter meg. 

Hun begynte å smile for en uke siden. 

 Det er det vakreste jeg har sett i hele mitt liv. 

Hun har også begynt å spise. Og i sted dansa hun med armene når jeg sang. 

Dette er babba. 
Det betyr bebi på Afrikaans. Han er den første bebisen jeg så. Han er en liten bebi og det tror jeg han alltid han vil være. Han har syv søsken. I fire forskjellige barnehjem.
Han har alltid tunga ute. Han lager de rareste lydene jeg har hørt noen gang. Han nekter å prøve å gå. Krabber bare når han skjønner at han må. Han gråter til noen kommer å løfter han opp å gir han en klem. Han lager blåmerker i huden din fordi han holder seg fast. Han sovner når han skjønner at du ikke skal sette han ned.

Her har vi gutten med stor G. De ansatte liker ikke gutten min. De kalte han tilbakestående. Han ble alltid mata sist, skifta sist og ignorert. Så kom Oda. Needless to say at han ble favoritten. Han har ikke hatt det letteste livet, alle hadde reagert på sånt. Men hvis du gjør jobben til de ansatte litt utfordrene, så kan du heller sitte i hjørnet.

Når han ser meg, hyler han av glede. Når jeg går fra han skriker han minst like høyt. Ingen andre får trøste han. Ingen andre klarer å trøste han.
Jeg har lært han å gå. Når han ler smelter hjertet mitt.

Åååh, bollamii. Favoritt nr to. 

Hei, det er greit med favoritter så lenge du ikke favoriserer! 

Hun er det fineste jeg har sett. Hun er rampete. Hun er sta. Hun er sykt morsom. Hun har blitt avhengig av Odærn. Hvis hun går med på å leke, har hun meg i øyekroken så hun ser hvor jeg er. Så kommer hun for en kos når hun føler for det. Hun kan sitte på fanget og kose i evigheter. Evigheter. Hun setter kinnet mot munnen min så må jeg susse og susse til hun tar det bort. Frem og tilbake, sånn sitter vi da. Hvis noen andre vil ha kos fårem juling av bolla. 

Who will love you? who will fight?
And who will fall, far behind?

Dere har sikkert forstått at det jeg gjør mest av er å kose. Mandag er den helt klart mest slitsomme dagen. Da har de vert alene hele helgen. Joda, de får mat og skift. Men den ENE som er på jobb i helgen er mest opptatt av såpeserien sin. Tar seg ikke bryet med å ta ut noen leker eller klappe ett kinn. Så mandag morgen er det ti små kropper som gråter etter kjærlighet. Det er jo ikke det at jeg ikke liker å kose bebiser. Det er bare det at når du er alene med ti den første timen og alle SKAL ha kos først. Kan det bli litt mye gråting og kravling.

Når vi ikke koser, så tøyser vi. Vi er på pletten med no tøys så mye som mulig. Dem ler og jeg griner, for de er så fiiiiiiine. 

                                                                    Haha, noen krabber på mowgli måten! 

"I want to break free"

Det er det noe av det kuleste i verden, det å stå å se ut på det du ikke får være med på. Men noen ganger når Oda er en snik, da går vi ut å leker vi å. 

 Jeg elsker å være her for dem. Jeg elsker å susse dem i trynet. Jeg hater at jeg må dra fra de.

To uker igjen og jeg får tårer i øya og klump i halsen bare å tenke på det. Tanken på at flertallet av disse, nydelige barna får liv vi ikke klarer å forestille oss engang. Ting vi ser på en film, vi kan skru av. Er lammende. Du kan ikke gjøre noe annet en å elske de i dag. Lese en bok. Gi de latterkrampe og si god natt lille venn. 

"Its too cold outside for angels to fly"