Jeg kan ikke engang prøve å forstå hvordan det er å ha barna
sine i ett barnehjem. Å få besøke barna sine en time om dagen. Mandag til
fredag. Å se at sønnen din gråter når du kommer fordi han ikke kjenner deg like
godt lenger. Se at han ikke vil bort fra mine armer, for å gi deg en kos. Se
forvirringen i øynene hans når du må gå igjen, like fort som du kom. Vite at
sønnen din er tryggere på meg, enn deg. Se at lyset i øynene til guttene dine har slukket. Se hvor tapt de er. De fikk ikke være barn mer.
Jeg ser hvor flink du
er. Jeg ser hvor god du er. Jeg ser hvor mye du elsker guttene dine. Jeg ser
hvor tøft du har det. Jeg ser hvor hardt du prøver.
Livet er ikke like
lett for alle. Noen må kjempe mer enn andre. Noen taper kampen. Noen får aldri starte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar