Childrens home(?)

I dag var dagen jeg skulle på jobb for første gang.  Jeg viste ikke helt hva jeg forventet meg, men magen var full av fugler og insekter av forskjellige typer. Natasha som jeg bor med, jobber på samme sted som meg. Christine Revell`s childrens home. Vi blir kjørt de seks hundre meterene, som vi for guds skyld ikke kan gå. Der er det tre avdelinger,

avd A: null til ca 18 mnd. Avd B opp til tre år. Avd C til seks år.

Jeg tror jeg var der inne i to minutter før hun som har ”kontroll” over de frivillige sier, ”you go to the babys, take the boy, and go to clinic.” Eh, jo seff kan jeg det, ære lege han trenger, ære lege han skafå. Hjemme kan man streng tatt ikke bare gå bort til en bebis på 9 mnd å plokkerem opp. Hvis noen hadde prøvd å plokke opp Adel når hun var 9 mnd, en hun ikke kjente, hadde de fått streng beskjed på desebel måten, at det ikke var sjans i helvete. (Ikke sant satan?) Men når jeg gikk bort til den lille (FIIIINE) guttebebisen som satt i sengen å hyl gråt, omtrent hoppet han på meg. Han hvilte hodet inntil meg og holdt meg hardt fast med hendene. Jeg strøk han på kinnet og holdt han hardt tilbake, så stoppet han å gråte med en gang. Han ville bare ha ett trygg favn han.

Vi blir kjørt i en gammel bil til ”klinikken”, i Norge vet jeg ikke helt om det hadde blitt godkjent som et stall engang. Det er to rom fullt av folk, de fleste uten flust av tenner..

Bebisen skulle få vaksine. Hjemme når bebisene får vaksine, bruker helsesøsteren goooood tid, til å snakke og forklare. Spørre og fortelle. ”Det er som regel verst for foreldrene, hehe, de merker det ikke..Det går som regel bra. Se her, en leke du kan se på”. Kanskje ikke AKK sånn det var her. Her var det en sur dame, som ikke kunne ett eneste ord engelsk. Dro av buksa, vaksine i lår vaksine i lår HADE. Den andre bebisen skulle også få vaksine, så jeg og kosebebisen satt ute og KOSA(sjokk), ubeskrivelig god følelse når han ligger i armene mine og sovner smilende, og starter å snorke! Nydelig.

Tilbake i barnehjemmet møter jeg de andre bebisene. Jeg får beskjed om at jeg skal jobbe på avd A og blir hoppende glad inni meg. Det er ni ”store” bebiser, rundt ett år gamle. Så er det fire nyfødte, rundt to mnd.

De får mat på gulvet, blir lagt for en blund. I ett bur av en seng, uten dyne, pute eller kosedyr. Klokken to får de stå opp å leke litt. Mer mat og bad kl fire. Så er det NATTA. Da blir ni små kropper lagt, og de får stå opp dagen etter.